Vill vibekoding og altfor smidig utvikling

27. mai 2026 · kl 10:25 · Silvija Seres · 📋 i programmet

Seres tar utgangspunkt i at AI er en uunngåelig samfunnsendring vi ikke kan velge bort. Hun tror ikke på «exit-planer» eller full suverenitet når teknologien fra aktører som Nvidia, Palantir og kinesiske selskaper blir vår nye kritiske infrastruktur. Norge er på «peak»-inntekter fra olje, gass og våpen, samtidig som eldrebølgen (124 nye 85-åringer per nye person i arbeidsfør alder frem mot 2060) tvinger frem effektivisering. Hun peker på offentlige løsninger à la Altinn og havdata som mulige norske satsinger etter oljen.

Med bakgrunn fra 30 år i AI-feltet beskriver hun hvordan KI nå faktisk kan erstatte de fleste programmerere, men advarer mot vill vibekoding: å bygge driftsklare systemer krever dyp kunnskap om arkitektur og integrasjon, og å slippe alle løs er som å gi en 14-åring en superhammer og be dem bygge regjeringskvartalet. Resultatet blir polarisering der de beste ti prosentene «arver huset», skygge-AI og agenter som arver brukernes tilganger skaper enorm sikkerhetsgjeld («vi har laget en jerndør og delt ut nøklene til alle»), og lærdommen fra tredje industrielle revolusjon (DevOps, Lean, API-tenkning) må ikke kastes over bord. Organisatorisk beskriver hun en «hamburger» hun ser i de fleste virksomheter: en IT-sjef i midten som får delegert KI-ansvaret uten budsjett eller strategisk mandat, en toppledelse og et styre øverst som mangler språk for hva KI vil gjøre med dem, og i bunn hele organisasjonen, som hører at alt endres uten å få verktøy til å være med. KI-satsinger bør derfor bygges som et «AI-hus» der fundamentet ikke glemmes: et teknisk lag med data-, integrasjons- og sikkerhetsverktøy for agenter, og et organisatorisk lag der ledere og HR tar livslang læring til et helt nytt nivå: ikke bare promptekurs, men bestillerkompetanse på egne arbeidsprosesser. Hun bruker Janus-guden som bilde: KI har ett ansikt som effektiviserer dagens prosesser og ett som skaper helt nye forretningsmodeller, illustrert med Reitan-gruppens «2.0/3.0»-strategi og forsvarsindustrien, der billige droner utkonkurrerer Kongsberg-raketter til millioner av dollar.

Konklusjonen er at suksesshistoriene med AI-utvikling kommer fra folk som visste nøyaktig hva de skulle bygge: gode arkitekter med presise spesifikasjoner, slik Altinn i seg selv er en spesifikasjon. Design, bestillerkompetanse og forståelse av forretningen blir den vanskelige og verdifulle oppgaven fremover: nei, ikke alle kan kode nå, men alle kan bli gode bestillere.

Tags: AI-koding · Hastighet vs kvalitet · Ledelse · AI · Karriere

📹 Kan alle kode nå? – Silvija Seres (opptaket er publisert under en annen tittel enn i programmet)

← 1000 AI-augmented produktteam · 1105 Derfor tar ikke KI jobben din →