Paneldebatt
27. mai 2026 · kl 15:30 · 📋 i programmet
Den avsluttende paneldebatten (Amiri, Monsvik, Söderbom, Gorman, Moe, Kniberg) tok utgangspunkt i publikumsspørsmål og startet med psyken i AI-hverdagen: Amiri fortalte åpent om søvnmangel og utvisket skille mellom jobb og fritid når agentene «alltid er på», mens Söderbom fortalte at teamet hans bevisst gjør én ting om gangen og har tonet ned agentbruk i vanlig koding. Gorman oppsummerte det som at «Claude er rushtrafikkutvikling». På miljøspørsmålet var Gorman krass og kalte AI-bruken uansvarlig overfor planeten, mens Moe etterlyste bedre data og mer forskning.
Om organisasjoner må brytes opp for å utnytte AI gikk det et skille: Kniberg mente organisasjonsdesign i bunn ikke endres (AI er et verktøy og team på fire til seks personer består fordi menneskenaturen ikke endrer seg), mens Gorman og Monsvik mente omorganisering bort fra bestillermentalitet og handover er essensielt, men egentlig uavhengig av AI. Moe pekte på at mindre, friere team lykkes best og at dette utfordrer lederspenn. På spørsmålet om produktivitetsgevinsten bør gi mindre jobbing var Kniberg pessimistisk («mennesker liker å være opptatt»), mens Gorman håpet på frigjort tid til ting som gir mening: «mer punkrock».
Debatten dekket også avhengighet av amerikanske AI-leverandører, der Gorman og Monsvik anbefalte lokale og europeiske modeller (som Mistral og Nasjonalbibliotekets), og «trykkefaktoren» når én person styrer plattform og agenter. Amiri erkjente sårbarheten i egen rolle og anbefalte minst to med reelt ansvar pluss guardrails, mens Söderbom holdt på delt eierskap i team. Om alignment i flate strukturer mente Kniberg at lederskap, tydelige mål og synlige feedback-looper er avgjørende. Avslutningsappellene spente fra læring i team som passer på hverandre (Moe), AI som læringsakselerator (Amiri), grunnleggende AI-forståelse for alle (Kniberg), til å stresse ned og beholde fokus på mennesker (Söderbom og Gorman).
Tags: Panel · Diskusjon · Avslutning · AI · AI-agenter