The AI puppet dance
Dag 2, 3. september 2026 · kl 14:20 · Einar Waaler Høst · 📋 i programmet · 🌐 offisiell beskrivelse
Einar Waaler Høst leverer en kritisk og retorisk skarp gjennomgang av hvordan vi snakker og tenker om AI. Han åpner med å avvise den binære «for eller mot AI»-innrammingen som et «idiotspørsmål» (dårlig tenkning som klassifiserer mennesker i stammer i stedet for å diskutere saker) og plukker deretter fra hverandre narrativene som omgir teknologien: revolusjonsnarrativet («AI endrer alt»), tognarrativet (toget forlater stasjonen, aldri Titanic som letter anker), troen på neste versjon, ekstrapoleringsnarrativet, AGI- og singularitetsnarrativet. Disse er ikke observasjoner, hevder han, men markedsføring, radikale deklarasjoner som konstruerer virkelighet, og han anbefaler heller Neil Postmans syv spørsmål: hvilket problem løser teknologien, hvem sitt problem er det, og hvilke nye problemer skaper den? Hans svar: problemet AI løser i arbeidsgiveres øyne er lønnskostnader.
Om hype og kvalitet lanserer han «sand i sandwichen»-metaforen: hallusinasjoner er en arkitektonisk uunngåelig konsekvens, så generativ AI bør bare brukes der litt sand er akseptabelt. Men økonomisk press gjør at vi tvinges til å spise sandwicher med sand, som autogenererte underteksters glorete feil (illustrert med TV2s AI-transkripsjon av nasjonalsangen). For programmering trekker han på Brooks’ «No Silver Bullet» og teorien om begrensninger: 10x produktivitet hjelper lite hvis ikke testbarhet, vedlikeholdbarhet og de andre «ilities» skalerer tilsvarende: sølvkulen kan vise seg å være en sølvboomerang.
Siste del handler om skadevirkninger: energi- og ressursforbruk, ødelagte levebrød (der «frigjør tid til høyverdioppgaver» er en fløyte for oppsigelser), overproduksjon som blir et tjenestenektangrep på oppmerksomheten, løgn som generativ AIs «killer application» (eksemplifisert med deepfake-videoen fra det irske presidentvalget), og «output blindness», at mennesker er dårlige til å verifisere maskingenerert innhold, noe som gjør «human in the loop» til en ansvarssluk og et gissel snarere enn en sikkerhetsmekanisme. Han advarer mot overvåkningskapitalismens forretningsmodell (påvirkning som tjeneste, Doctorows «enshittification») og avslutter med en bokliste over ressurser (Mitchell, Bjarnason, Hao, Weizenbaum, Postman, Zuboff med flere) og spørsmålet: nå som vi vet dette, velger vi å forbli idioter?
Tags: AI · Kritisk blikk · Etikk og samfunn