A Brief History of Artificial Intelligence
Dag 2, 3. september 2026 · kl 13:00 · Tim Berglund · 📋 i programmet · 🌐 offisiell beskrivelse
Tim Berglund tar publikum gjennom AI-historien fra 1950 til i dag, med vekt på pendelbevegelsen mellom optimisme og skuffelse. Han starter med Turings imitasjonslek og Dartmouth-workshopen i 1956, der Shannon, McCarthy, Minsky og Rochester trodde de kunne løse tenkende maskiner på to måneder, og følger de to konkurrerende skolene: konneksjonismen (Rosenblatts perceptron, som lærte fra data) og symbolsk AI (McCarthys LISP-baserte tilnærming). Minskys «Perceptrons»-kritikk i 1969 tok nesten livet av nevrale nettverk, og etter ELIZA-chatboten (som allerede i 1966 fikk folk til å tro det satt en person bak) fulgte AI-vinteren, med ekspertsystemenes korte og skjøre vår på 80-tallet.
Vendepunktet kom da flere brikker falt på plass: Hintons backpropagation (1986) og deep learning-arbeid (2006), NVIDIAs CUDA (2007), Fei-Fei Lis ImageNet (2008), og til slutt AlexNet i 2012, der Hintons studenter knuste bildegjenkjenningskonkurransen med et nevralt nettverk trent på gaming-GPU-er. Deretter gikk det fort: «Attention Is All You Need» (2017) løste sekvensproblemet, GPT-modellene skalerte, og ChatGPT (2022) ble internetthistoriens raskest voksende forbrukerprodukt. Konneksjonismen vant til slutt.
Berglund er åpen om sin egen mangeårige skepsis («AI vil alltid ha en lys fremtid») og forteller at det først var Claude Code sent i 2025 som omvendte ham: nå kan han realisere hobbyprosjekter som aldri ville vært verdt tiden før. Konklusjonen er at generativ AI er den største endringen i programvareutvikling i hans levetid: marginalkostnaden for kode har stupt, men vi trenger fortsatt ingeniører til å designe systemene, og det er fortsatt lov å skrive kode for hånd fordi man liker det, slik noen snekrer møbler selv om IKEA finnes.
Tags: AI · Historikk · LLM